SXEmacs v22.1.17 is released!
[sxemacs] / etc / TUTORIAL.no
1 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no>
2 Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser.
3
4 Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er 
5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.
6
7
8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.
9
10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten.  På noen tastaturer er
12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer
13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC.  Istedenfor å skrive
15 META eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser:
16
17  C-<chr>  betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
18           bokstaven <chr>.  Dermed vil C-f bety: hold nede
19           CONTROL-tasten og trykk f.
20  M-<chr>  betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
21           <chr>.  Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
22           slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>.
23
24 Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c.  (To tegn.)
25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve 
26 ut en kommando.  For eksempel:
27 <<Blanke linjer, av pedagogiske grunner.  Teksten fortsetter nedenfor>>
28 >>  Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde.
29         (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v).  Fra nå av
30         bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et
31         skjermbilde.
32
33 Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra
34 skjermbilde til skjermbilde.  Dette er for at det skal bli en viss
35 kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen.
36
37 Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass
38 til plass i teksten.  Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett
39 skjermbilde framover, med C-v.  For å flytte deg et skjermbilde
40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).
42
43 >> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger.
44
45
46 * OPPSUMMERING
47 --------------
48
49 Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder:
50
51         C-v     Flytt ett skjermbilde framover.
52         M-v     Flytt ett skjermbilde bakover.
53         C-l     Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står
54                 på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
55                 ikke control-1.  Control-1 har en helt annen mening,
56                 som beskrevet nedenfor.)
57
58 >> Finn markøren og se hva slags tekst som står der.
59    Trykk C-l.
60    Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå.
61
62
63 * GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER
64 --------------------------------
65
66 Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?
68
69 Det er flere måter å gjøre dette på.  Den vanligste måter er å bruke
70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n.  Hver av disse kommandoene flytter
71 markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen.  Her
72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren:
73
74  
75                      Forrige linje (previous), C-p
76                                   :
77                                   :
78    Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f
79                                   :
80                                   :
81                         Neste linje (next), C-n
82
83 >> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p.
84    Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet.
85
86 Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse
87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
88 bakover og F for framover.  Dette er de grunnleggende kommandoene for
89 å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så
90 det vil være en stor fordel om du lærer dem nå.
91
92 >> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.
93
94 >> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med 
95    noen C-p.  Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en
96    linje.
97
98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
100 det.
101
102 >> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje.  Dette gjør at markøren
103    flyttes til slutten av forrige linje.  Dette er fordi den flytter
104    markøren over linjeskiftet.
105
106 C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b.
107
108 >> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren
109    er.  Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen.  Trykk
110    da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje.
111
112 Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
113 teksten utenfor skjermen komme til syne.  Dette kalles "scrolling" og
114 gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut
115 av skjermbildet.
116
117 >> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n 
118    og se hva som skjer.
119
120 Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte
121 den ett og ett ord.  M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover,
122 og M-b flytter den ett ord bakover.
123
124 >> Utfør noen M-f og M-b.
125
126 Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten
127 av ordet.  Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til
128 slutten av det kommende ordet.  M-b fungerer på samme måte, bare i
129 motsatt retning.
130
131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f
132    og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved
133    forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord.
134
135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b
136 på den andre.  Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
137 til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens
138 Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er
139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).
140
141 Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e
142 flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
144 setningen.
145
146 >> Prøv noen C-a, og så noen C-e
147    Prøv også noen M-a, og så noen M-e
148
149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a
150 fortsetter å flytte markøren til neste setning.  Selv om dette ikke
151 virker selvfølgelig er det ganske naturlig.
152
153 Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings-
154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:
155
156         C-f     Flytte markøren en plass framover
157         C-b     Flytte markøren en plass bakover
158
159         M-f     Flytte markøren ett ord framover
160         M-b     Flytte markøren ett ord bakover
161
162         C-n     Flytte markøren til neste linje
163         C-p     Flytte markøren til forrige linje
164
165         C-a     Flytte markøren til begynnelsen av linjen
166         C-e     Flytte markøren til slutten av linjen
167
168         M-a     Flytte markøren til begynnelsen av setningen
169         M-e     Flytte markøren til slutten av sentingen
170
171 >> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
172    Dette er de mest brukte kommandoene.
173
174 To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
175 som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
176 større-enn), som flytter den til slutten av teksten.
177
178 På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift
179 for å få den fram.  På disse tastaturene må man også bruke shift for å
180 taste M-<.  Uten shift-tasten vil det bli M-komma.
181
182 >> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen.
183    Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
184
185 >> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen.
186    Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
187
188 Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
189 har piltaster.  Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
190 tre grunner.  Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler.
191 Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du
192 finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn
193 piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra
194 touch-plasseringen).  Den tredje grunnen er at når du først har lært
195 deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer
196 avanserte control-funksjonene.
197
198 De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument.  For
199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse.  Måten du
200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
201 tallet, før du taster kommandoen.  Hvis du har en META- (eller EDIT-
202 eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske
203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede.  Vi
204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags
205 terminaler.
206
207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover.
208
209 >> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
210    kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando.
211
212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
213 utførelse.  Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes.  C-v
214 og M-v er blant disse unntakene.  Hvis man gir et argument til en av
215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange
216 linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder.  For
217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.
218
219 >> Prøv å taste C-u 8 C-v nå.
220
221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover.  Hvis du ønsker å
222 flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v.
223
224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område
225 på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt.  Dette kan du
226 også bruker for å forflytte deg innenfor teksten.
227
228 >> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på
229    rullefeltet.  Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
230    teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.
231
232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
233    trykk på venstre musknapp noen ganger.
234
235
236 * MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL
237 ----------------------------------
238
239 Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
240 enklere å bruke piltastene for å bevege markøren.  Venstre-, høyre-,
241 opp- og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning.  De fungerer på
242 samme måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske.
243 Du kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord,
244 og C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel
245 avsnitt hvis du redigerer tekst).  Hvis du har tastene merket HOME
246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis
247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå
248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen.  Hvis
249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og
250 ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v.
251
252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor.  Du kan
253 også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned
254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå
255 12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre.  Legg merke til at dette
256 blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
257 tastetrykkene.
258
259
260 * HVIS EMACS HENGER
261 -------------------
262
263 Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved
264 å trykke C-g.  Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar
265 for lang tid å utføre.
266
267 Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller
268 begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre.
269
270 >> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g.
271    Trykk nå C-f.  Markøren skal nå flytte seg bare ett steg,
272    fordi du avbrøt argumentet med C-g.
273
274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å
275 trykke C-g.
276
277
278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
279 ---------------------------
280
281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
282 ikke kan bruke dem uten at de ønsker det.
283
284 Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om
286 du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen.
287
288 Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du
289 mellomromstast som svar på spørsmålet.  Normalt, hvis du ikke ønsker å
290 kjøre denne kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet.
291
292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
293    tast n som svar på spørsmålet.
294
295
296 * VINDUER
297 ---------
298
299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
302 innenfor et enkelt X-vindu.  (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller
303 "rammer" i Emacs-terminologi.  Dette blir beskrevet senere.)
304
305 Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke
306 flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra
307 vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
308 kommandoer.  Det er enkelt:
309
310         C-x 1   Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).
311
312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1.  C-x 1 utvider vinduet der
313 markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
314 andre vinduer.
315
316 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.
317
318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren står.
319 Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
320 skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av
321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
322 der markøren står plasseres øverst.)
323
324 >> Tast Control-x 2.
325    Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
326    innhold som dette.
327
328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.
329
330
331 * INNSETTING OG SLETTING
332 ------------------------
333
334 Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten.  Tegn
335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
336 satt rett inn.  Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et
337 linjeskift.
338
339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>.
340 <Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del".  I
341 noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke
342 alltid!
343
344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er
345 plassert.
346
347 >>  Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke
348     <Delete>.  Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke